«Hva koster det?» er det første spørsmålet de fleste stiller, og det er et helt rimelig spørsmål. Svaret er at en app eller nettløsning kan koste alt fra rundt 50 000 kroner til over en million. Det høres ut som et unnvikende svar, men forskjellen handler om noen få ting du selv har mye kontroll over. Her får du prisnivåene, hva som driver prisen opp, og hvordan du holder kostnaden nede.

Tenk på det som å prise en installasjonsjobb. Ingen elektrikere gir fastpris uten å ha vært på befaring. Et rekkehus med standard sikringsskap er noe helt annet enn en enebolig med varmepumpe, elbillader, smarthus og nytt inntak. Det er det samme med programvare: Prisen kommer an på hva den skal gjøre, hvor mange som skal bruke den, og hva den skal kobles til.

Tre prisnivåer

Prisoversikter fra norske leverandører i 2026 viser omtrent de samme nivåene. Tallene er grove anslag uten mva, og de gjelder løsninger som lages for akkurat din bedrift.

Enkelt verktøy for én jobb: ca. 30 000–100 000 kroner

En liten løsning som gjør én ting godt. For en elektrobedrift kan det være:

  • En digital sjekkliste for egenkontroll som montøren fyller ut på mobilen, med bilder og signatur

  • Et skjema for befaring som lager en ryddig rapport til prosjektlederen

  • En enkel oversikt over hvilke jobber som er ferdige, men ikke fakturert

Få brukere, få skjermbilder og ingen eller bare én kobling mot andre systemer.

Vanlig bedriftsløsning: ca. 100 000–350 000 kroner

Her har løsningen innlogging, en database, et adminpanel for kontoret og gjerne en kobling mot et annet system. Eksempler:

  • Timeføring og materiell fra mobilen som går rett over til ordresystemet eller regnskapet

  • Et verktøy for kalkyle og tilbud med egne timesatser, påslag og varelister

  • En oversikt over serviceavtaler og periodiske kontroller som varsler når en kunde skal ha besøk

De fleste elektrobedrifter som trenger noe eget, havner her.

Større løsning eller plattform: fra ca. 350 000 kroner og oppover

Mange brukerroller, flere integrasjoner, kundeportal, betaling, at den skal fungere uten dekning, eller at løsningen skal selges videre til andre. Da snakker vi om et større prosjekt som bør deles opp i flere faser.

Blir det billigere med AI?

  • Ja, enklere løsninger og prototyper, og mindre justeringer i etterkant har blitt billigere å levere.

  • Det dyre ligger fortsatt i å forstå jobben, kvalitetssikre fagreglene og sørge for sikkerheten.

  • Dere ser en fungerende prototype tidlig, før dere bestemmer dere for å gå videre.

Hva driver prisen?

Det er sjelden selve teknologien som gjør en løsning dyr. Det er antall ting den skal håndtere.

  • Antall skjermbilder og funksjoner. Hver ny visning, hvert nytt skjema og hver ny rapport tar tid å lage og teste.

  • Integrasjoner. En kobling mot regnskap, ordresystem eller grossist kan være enkel eller vanskelig. Det kommer helt an på hva det andre systemet tilbyr. Les gjerne når du trenger en integrasjon mellom systemene dine.

  • Brukere og tilganger. Skal montør, prosjektleder, kontor og kunde se forskjellige ting, må tilgangene bygges og testes.

  • Mobil uten dekning. Hvis montøren skal kunne fylle ut sjekklister i en kjeller uten nett, og alt skal synkes etterpå, blir det mer arbeid.

  • App i App Store og Google Play, eller nettløsning. En nettløsning som fungerer godt på mobilen, er ofte billigere enn en «ekte» app. For mange interne verktøy holder det fint.

  • Fagregler og beregninger. Kalkyler, påslag og kontroller mot forskriftskrav må være riktige. Det tar tid å få det helt presist, men det er også der verdien ligger.

Timepris og drift

Norske utviklingsbyråer tar i dag typisk mellom 1 100 og 1 600 kroner timen. Prisen på prosjektet blir altså antall timer ganger timepris, enten du betaler per time eller får en fast pris.

Husk at løsningen også må holdes ved like etter at den er levert. Telefoner og nettlesere oppdateres, sikkerhetshull må tettes, og det dukker opp små ønsker om endringer. En vanlig tommelfingerregel er 10–20 prosent av utviklingskostnaden per år til drift og vedlikehold. I tillegg kommer server og eventuelle lisenser, ofte fra noen hundre til noen tusen kroner i måneden.

Hvordan holde kostnaden nede

Start med det som gnager mest. Ikke lag alt på en gang. Velg den ene jobben som stjeler mest tid, for eksempel timeføringen eller tilbudene, og løs den først. Resten kan komme når dere ser at det fungerer.

Sjekk ferdige løsninger først. For vanlige behov som timeliste eller vaktplan finnes det gode standardløsninger for håndverkere med fast månedspris. Det er ofte smartere enn å lage noe eget. Det lønner seg å lage noe eget når løsningen skal inneholde deres egne priser, regler og måter å jobbe på.

Beskriv jobben, ikke systemet. Fortell hva montøren og kontoret gjør i dag, og hva som skal bli bedre. Da kan utvikleren foreslå den enkleste løsningen som gjør jobben, i stedet for å lage alt du kom på underveis.

Krev fast pris per fase. Del prosjektet opp i faser, og få en fast pris for hver av dem. Da vet du hva du betaler, og du kan stoppe eller justere etter hver fase.

Regn på hva du sparer. Hvis tre personer sparer 20 minutter hver om dagen, blir det rundt 230 timer i året. Med en internkostnad på 700 kroner timen er det over 160 000 kroner i året. Da kan en løsning til 200 000 kroner være tjent inn på godt under to år. Se også når Excel-arket blir en tidstyv.

Billig kan bli dyrt

Det finnes tilbud på apper til noen titusener. De kan være gode, men sjekk hva som er med. Spør om:

  • Hvem eier koden og dataene? Du bør kunne ta med deg både kode og data hvis du bytter leverandør.

  • Hva koster drift og endringer etterpå? Lav pris i starten og høy timepris på hver lille endring kan bli dyrt over tid.

  • Hvem ringer du når noe ikke virker? Én fast kontaktperson er verdt mye når montørene står på jobb og noe har stoppet.

  • Er det testet med ekte brukere? En løsning som ser fin ut på kontoret, men som er tungvint med arbeidshansker på en byggeplass, blir ikke brukt.

Slik jobber vi i Ambit

Vi starter med en gratis prat på 45 minutter om én arbeidsoppgave som stjeler tid hos dere. Etterpå får du en kort oppsummering på e-post med de tre grepene som gir mest effekt. Vil du gå videre, får du et konkret forslag med hva som skal lages, når det blir ferdig og hva det koster. Vi deler arbeidet i faser med fast pris, så du slipper overraskelser på fakturaen.

Vi har selv laget Pluggi, et verktøy for kalkulasjon og tilbud for elektrobedrifter. Vi kjenner derfor både faget og hva det koster å lage programvare som faktisk blir brukt ute på jobb.

Ta kontakt, så finner vi ut hva det vil koste å løse akkurat deres tidstyv.